Kjære Danii,
Det har skjedd utrolig mye den siste tiden. Egentlig hele denne måneden. Det har rett og slett gått i ett. Men på en veldig positiv måte – hvor jeg har hatt nedturer, oppturer, til slutt og ikke minst lærdom. Det jeg også har fått gjort er å avslutte et kapitel i livet, og nå skal jeg inn mot nye dører som vil vise meg veien min videre. Jeg snakker blant annet om deltidsjobben – jeg har jobbet på i tre år. Jeg har min aller siste dag neste måned. Det blir veldig tøft – men samtidig som at jeg må rett og slett gå videre i karrieren og livet. Ikke bare for min del – men for andre sin del hvor mange andre som også venter i kø for å prøve ut å jobbe der jeg har jobbet disse tre årene. Både det gule hus, og ikke minst det hvite hus. Jeg har blitt så heldig å få dele den «oppsigelse-søknaden» jeg skrev til deltidsjobben – her inne på bloggen til dere. Slik at dere også kan høre min side av avslutningen fra organisasjonen jeg har vært så heldig å være en del av.
(du kan lese mer under dette bildet)
Kjære Albatrossen AS,
Den siste tiden så har det vært en ære å kunne få vært her med disse flotte menneskene i både selve hele Albatrossen. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk være med å bidra, og ikke minst hjelpe til både i det hvite hus – men mest av alt det gule hus. (kafeen)
Jeg har rett og slett blitt kjent med mange nye mennesker som har kommet inn i denne organisasjonen og ikke minst det at jeg har fått sett hvordan hver og enkelt individ jobber med sitt. Det å møte på forskjellige deltakere som også har sine utfordringer – men jobber sakte, men sikkert til å kunne finne veien deres videre.
Å se de fleste i en veldig stor og positiv utvikling har bidratt til at jeg også gjør det samme. «Man blir de personene man omgås mest med.» – liker jeg å si. Og det er veldig mye positivt til hva arbeidskollegaene og folkene her har gitt et innblikk av. En ting jeg har lært av å jobbe her disse tre fantastiske årene, er å jobbe som et team – og dette felleskapet har veldig mye å by på. Dette vil jeg ta med meg videre i min reise.
Etter covid19 så var det veldig tøft for mange å komme tilbake i «vanlige» rutiner – dette kan jeg si at jeg er enig med. Både det å kunne venne seg tilbake igjen i arbeidsmarkedet og ikke minst – finne noe som interesserer deg og dine behov for å dra til et fast sted i hverdagen. Etter stor hjelp av et fantastisk team, og ikke minst – mine interesser så har jeg alltid vært glad i kaffe. Og at jeg da ble introdusert til å starte her i denne nylige kafeen som åpnet i 2022 – så ville jeg ikke takke nei til dette tilbudet. Men før jeg fikk plass i kafeen siden den var nyetablert så fikk jeg muligheten til å se hvordan det var å jobbe i det hvite hus, møte forskjellige deltakere med forskjellige utfordringer og ikke minst hjelpe til blant annet der det trengs – som matlaging, trykkeriet, og ikke minst lage kunstverk med andre der.
Jeg ble tatt godt imot av de ansatte, og fikk en god oppfølging på hva jeg kunne bidra og være med på. Og det å møte de forskjellige deltakerne var veldig tøft på en veldig positiv måte – men mest av alt inspirerende å høre deres historie.
Nå er tiden kommet for at jeg nå også holder på med andre ting ved siden av den perioden jeg også har fått blitt kjent og vært med på ettervernsenteret sin reise rett etter covid19. Blant annet er det jeg driver med nå – ting som innebærer både utdanning, politikk, karriere og egen virksomhet som jeg også driver med på fulltids. Dette er noe jeg nå vil legge mer søkelys på fremover – og jeg setter igjen utrolig stor pris på den tiden jeg har vært her med disse fantastiske menneskene som har vært en god innflytelse i hverdagen. Tusen takk for at jeg fikk være med dere – og det har vært en ære og være en del av et så fantastisk felleskap som bidrar til både arbeidsinkludering og positivitet i andres liv. Jeg ønsker dere alle selv masse lykke til og jeg heier på dere alle på siden.
Mvh, Danii Valderrama David.
29/05/25
Vi er ved en liten bygd og har tatt fergen på andre siden av der vi var tidligere i dag. Så langt så har vi kjøpt oss noe å spise – når jeg sitter nå og skriver dette i baksetet så er det fullt av trær i området. Veldig fint – men siden det såpass er så mye trær, så lurer jeg litt på om det er godt med oksygen på denne siden av området i Vestlandet. Det har seg også slik at de har et fiske område og henter inn laks fra sjøen på denne siden av landet.
Nå går turen videre til en barndoms plass – hvor meg og mine søsken har vært når vi var små. Jeg vil nok legge et bilde av selve moloen derifra her under i dette innlegget. Og med dette vil det nok bringe mye positive barndomsminner fra da vi var små. Jeg snakker for meg selv akkurat nå – men eneste ulempen er at vi syklet mye til det stedet. Og det var mildt sagt – ikke så kjekt. Kanskje når jeg var såpass så liten så syntes jeg at det var gøy. Men det var der og da – jeg ser ikke behov for å kunne gjøre det nå som jeg er eldre. For all del – de som liker å sykle hadde nok likt den turen.
14:59
Nå har vi ankommet fergen igjen tilbake til andre siden av bygden. Det har vært en veldig fin reise – og jeg setter utrolig stor pris på de store og små øyeblikkene jeg fikk tilbringe sammen med familien min i denne turen. Jeg har også fått tatt et par bilder som jeg skal legge til i dette innlegget. Nå går turen videre hjemover – og vi må få vaske bilen min siden far mener at bilen er «skitten» – noe den egentlig ikke er. Men det er like greit – siden jeg må bare få støvsuget og tatt litt sand og steiner fra gulvteppet der jeg sitter i baksetet meste parten av tiden å jobber med dette innlegget blant annet.
Tusen takk for at du brukte tiden din på å lese dette innlegget, og jeg ønsker deg en utrolig fin helligdag, og nok langhelg for noen – husk å ta vare på deg selv og dine. “Du er kjempe flink som fremdeles står på og som gjør alt det du driver med for deg og familien din. Den fremtidige deg er veldig glad for at du tar en gjennomgang over hva du måtte gå gjennom for å komme deg på toppen av hele reisen.” ♥️ 
– Danii Valderrama
